«Huset» – Jørn Lier Horst har blogget for Månedens bestselgere

«Huset» – Jørn Lier Horst har blogget for Månedens bestselgere

I forbindelse med at Jørn Lier Horsts «Blindgang» ble gitt prisen Årets bestselger 2016, fikk vi et intervju med forfatteren. I dette intervjuet ga han oss eksklusiv tilgang til å oversette en historie han skrev om den engelske oversettelsen av «Blindgang», «Ordeal». Vi gir dere «Huset» – aldri før lest på norsk.

Huset

OrdealEn av de tingene jeg finner mest spennende ved at bøkene mine blir oversatt til andre språk, er å se hvordan forsiden blir seende ut.

”Blindgang” er blitt solgt til 23 land og de aller fleste forlag har valgt å bruke bildet av et gammelt, forlatt hus på forsiden. Man må virkelig lese boken for å forstå hvorfor.
Rett før jul sendte Sandstone Press, min forlegger på engelske språk, meg en forside designet av Freight Design i Glasgow. Den likte jeg veldig godt. Huset på forsiden virket ikke bare tomt, men også fraflyttet, og det var noe med det som fikk meg til å ønske å åpne boken for å finne ut hvilke hemmeligheter som gjemte seg bak disse fire veggene.

Samtidig var det noe liksom kjent ved det. Det var nesten skummelt hvor likt det var bildet jeg hadde i hodet mitt. Denne bokforsiden ga meg en slags følelse av deja vu.

Jeg har jo beskrevet huset i boka, og tenkte selvfølgelig at Freight Design måtte ha gjort en eksepsjonelt god jobb. Jeg fant fram originalmanuset og bladde meg gjennom kapittelet der Wisting kommer til dette stedet:

”Once, the farmhouse had been painted white. Now it was grey and neglected. The downpipes hung broken at the corners, there were no curtains at the windows, and a wooden board replaced a broken pane.”

Vel, akkurat dette passet ikke helt, dette med gardinene som manglet og den ødelagte vinduskarmen, men dette virkelige huset var akkurat slik jeg hadde sett det for meg for mitt indre øye.

Senere fikk jeg se forsidebildene fra Danmark, Sverige, Polen og Tyskland. Alle hadde gamle hus på forsidene, men ingen var akkurat like den engelske versjonen.

Så, bare noen få dager senere, fikk jeg en e-post fra en mann fra hjembyen min, Larvik. Han forklarte stolt at det var hans kone som hadde tatt bildet som nå var på forsiden av min nye bok på engelsk. Hun hadde tatt bilde av huset tolv år tidligere, og brukte bildedelingstjenesten Flickr for å dele det. En dag hadde hun fått en forespørsel fra en grafisk designer som gjerne ville kjøpe rettighetene til bildet.

Jeg skrev tilbake og kommenterte at det var jammen meg litt av et sammentreff at både fotograf og forfatter var fra samme by.

Men det viste seg at sammentreffene var enda større. Mannen skrev tilbake og sa at huset befant seg rett uten for Larvik sentrum og sto der fremdeles, enda mer forfallent og forlatt.

Det begynte å demre for meg. Jeg hadde sett dette huset før, i virkeligheten. Det var derfor det virket så kjent med en gang. Av alle husene Freight Design hadde funnet da de søkte på internett etter ”forlatt hus” hadde de funnet ett fra min hjemby. Du kan prøve å søke selv hvis du vil. Google gir 36.900.000 treff. Jeg er ikke matematiker, men sannsynligheten for at et designbyrå skulle finne og velge et hus som befant seg mindre enn en mil fra der jeg bor, må være minimal.

Jeg skjønte at jeg måtte avlegge huset et besøk. I går kjørte jeg dit. Stedet ser ut som det kommer rett ut av en kriminalroman. Bilen min humpet over hull og gresstuster. En flokk fugler lettet fra et høstlig tre, som en sverm med insekter, da jeg stoppet bilen.

Det må ha vært år siden det bodde folk i huset. I tillegg til at det var forfallent, bar det tegn på hærverk. Guttegjenger hadde knust vinduene, tatt seg inn og ødelagt det som var igjen av inventar og innbo. Jeg ble nysgjerrig på hemmelighetene huset skjulte – hvorfor var det forlatt og falleferdig og hvilke grusomheter hadde skjedd her som hadde ført til at det ble forlatt?

Fotograf: Jørn Lier Horst
Fotograf: Jørn Lier Horst

På nabotomta så jeg en mann som reparerte et gjerde. Dette viste seg å være eieren av huset. Historien han fortalte var verken dramatisk eller spennende. Huset hadde blitt bygget på 50-tallet. Tanten og onkelen hans hadde bodd der, og han hadde tatt det over da de døde. Han hadde leid det ut i en periode, men markedet var vanskelig, og til slutt var det blitt stående tomt. Vegetasjonen vokste opp rundt det, og snart skulle det rives.

Tilfeldighetene hadde villet at huset skulle ende opp på forsiden på en av mine bøker. Jeg kan love dere at det som skjer i boka er mye mer spennende enn det det virkelige huset selv hadde opplevd.

Som kriminaletterforsker har jeg aldri trodd på tilfeldigheter. Det er alltid forklaringer. Mønstre, tråder og logiske sammenhenger. Historien til huset på forsiden av ”Ordeal”, den engelske utgaven av ”Blindgang”, er et slikt sammentreff som ville ødelegge en ellers god kriminalroman. Men jeg må innrømme at det må være plass for tilfeldige sammentreff i livet, hendelser og sammenhenger, bortenfor naturens lover og det som kan bli forklart med vitenskapelige metoder.

Jørn Lier Horst 30.3. 2016

Første gang publisert på http://murderiseverywhere.blogspot.no/search?q=ordeal

Oversatt av Pia Lang-Holmen, etter tillatelse fra Horst